Det har vært rolige dager i vårt kjære hjem den siste tiden. Med unntak av gårsdagen, da menneskets beste venn, Pebbels, hadde noe som av øyenvitner beskrives som et epileptisk anfall. Dramatikken var intens da fråden sto ut av munnen, og det hele toppet seg da hun måtte reddes, fra det som kunne blitt en fatal svømmetur i bassenget, av matfar Odd Erik.
Pebbels har blitt et familiemedlem, på godt og vondt, og hennes ve og vel er noe som opptar oss. Det var tross alt hun som reddet oss fra det som kunne blitt et lite hyggelig møte med naboens inntrengende store, hvite hund. Heldigvis ser det ut til at hun er i bedre form i dag. Litt avslapping på sofaen gjør godt for både to- og firbente.
Pebbels har blitt et familiemedlem, på godt og vondt, og hennes ve og vel er noe som opptar oss. Det var tross alt hun som reddet oss fra det som kunne blitt et lite hyggelig møte med naboens inntrengende store, hvite hund. Heldigvis ser det ut til at hun er i bedre form i dag. Litt avslapping på sofaen gjør godt for både to- og firbente.
Ellers går livet sin vante gang, og de som er ansatte for å opprettholde livskvaliteten til innbyggerne i de boligene som utgjør Glanville Crescent nr 1 & 3 gjør en god jobb, som vanlig. På onsdager, som i dag, har vi hatt besøk av bassengmannen, mens Johannes, fryktløs som han er, bedriver dagen med maling av vinduer i andre etasje.
Eiendommen har nå, ved lunsjtider, snart tørket opp etter nattens regn med tilhørende torden. Det regnet tydeligvis godt, for en bøtte som sto ute er i dag nesten halvfull. Derimot har vi blitt velsignet med solskinn på morgenkvisten, og det ga etter hvert anledning til å inspisere avlingen. Sitronene vokser, og teller nå 14 i tallet.
Det var en liten oppdatering fra undertegnede her i Sør. Kort sagt kan det oppsummeres med at hverdagslivet ikke er så verst for tiden. Følg med, neste livstegn kan komme raskere enn du tror!
Hilsen Jørgen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar